Følg veien mot Den Store Styrkeprøven 25.juni!

Vel vel, da var det på`an igjen. Skrekk og gru.

Har på en måte fortrengt sykkelritt den siste tida - heldigvis slapp jeg unna Birken i august, da en overivrig bror mer enn gjerne tok billetten min!  Og jeg gråt ikke for det når jeg stod i gjørme og venta ved målgang. (men neste år - DA )

Det har vært stille på bloggen lenge nå, dette skyldes vel i hovedsak at syklistene har bedrevet andre ting enn å sykle? Å neida, noen har vært i Italia for å sykle, andre har syklet fjell og vidder rundt, mens andre har lagt sykkelen på hylla for en stund - kanskje sunt det også?

Nå er det derimot duket for treningsoppstart igjen (for dem som har hatt fri). Nylig ble det avholdt møte på Kvam - hvor mange med interesse for Team G`s videre satsing møtte opp. I etterkant fikk jeg vite at det kom til å komme noe informasjon om Team G`s framtid her på bloggen... Hmmm...  Hvem har tenkt å skrive det? Meg bekjent er det vel i utgangspunktet bare jeg som skriver her?

Vel - uansett koselig at dere vil holde liv i bloggen - jeg skal bedrive akutt førstehjelp de neste ukene, noe som forhåpentligvis vil føre til at sida igjen blir levende og småhumoristisk! Og håper selvfølgelig at leserne da kommer tilbake... For det er vel fremdeles noen som vil lese om halvgale syklister og deres hverdag frem mot sesongen 2011?


Og forresten - "Trondheim - Oslo 2010 - The roadmovie" er endelig klar! Hvis du har lyst til å få tilsendt et eksemplar av denne høyst useriøse, amatøraktige filmen i farger og med lyd - Ja, da sender du en liten mail til beritbarlund@msn.com , også ordner jeg resten!


Stay tuned!

  

Kl. 04:50 – det vil være en overdrivelse å påstå at undertegnede og romkamerat Monica på rom 331 er opplagt når klokka ringer. Men vi er klare for å følge Team Gudbrandsdalen på turen fra Trondheim til Oslo. Et lite blikk ut vinduet og vi konstaterer at det er vått i Trondheim. Lett regn og litt vind gjør klesvalget enkelt – ikke akkurat shortstemperatur for oss nei!

Kl. 05:30 – laget samles for å spise frokost i hotellets matsal. Enkelte velger likevel å innta frokosten i horisontal stilling i senga! Luksus? Når de i tillegg ringer for å få kaffe på senga, setter vi spørsmålstegn ved hva de egentlig tror at de er? Berømte idrettsatleter? Roomservice før klokka er seks om mårra`n??

Kl. 06:15 – det er siste frist for å levere inn kasser og annet utstyr til følgebilene utenfor hotellrommet. Sjåførene tripper ivrig og teller kasser på harde livet, men neida – det er IKKE 28 kasser her nei.

Kl. 06:30 – siste kasse leveres inn! Det er klart for å stille opp til lagbilde.

Kl. 06:40 – lagbilde kan endelig knipses, men selvfølgelig, laget er ikke komplett! Det er tydeligvis vanskelig å lære seg denna klokka.

Kl. 06:50 – det oppdages punktering på en sykkel – FØR start. Serviceteamet får det hektisk og tester ut egne rutiner på hvordan de skal fikse detta. Heldigvis – det ordner seg før start!

Kl. 07:16 – Starten har gått og laget passerer serviceteamet som har stilt seg opp like utenfor sentrum. Og nå begynner moroa! 540 km skal tilbakelegges - forhåpentligvis på 15 timer - uten å miste for mange underveis. Jeg skal i tillegg forsøke å oppdatere dere der hjemme på hvordan dette skal gå. Med enkelte sommerfugler i magen setter jeg meg bak pc`n og krysser fingrene for ikke å bli bilsjuk på turen. Her er det bare å blogge ivei!

Frem til ca. kl 9 er det stille – det er nok ikke mange som har slått på data`n nedi dalen enda. Laget jobber seg gjennom Trøndelag. Enkelte blir kalde i det sure været og har behov for mer klær. Servicemannskapet får også testet sine lange-egenskaper i bakkene etter Berkåk. Her er det flaskelanging for første gang, og selv om undertegnede får beskjed om å ”STÅ LÆNGER OPPI BAKKEN DA!” så er vi igrunn fornøyde med egen innsats. Kalde og veldig fornøyd med å sitte i en varm bil, durer vi etter laget, knipser litt bilder og roper noe ”oppmuntrende” ord (vi trodde i hvert fall det var oppmuntrende, i etterkant har jeg forstått at det er svært lite av den kaukinga de faktisk hørte).. Hehe..

Så starter det – plutselig eksploderer treffantallet på bloggen! Nå har folk våkna ja!

Vi nærmer oss stigningen opp mot Hjerkinn og kommentarfeltet på bloggen blir stadig tatt i bruk. Nysgjerrige lesere spør, hilser, heier og støtter! Det stiger stadig oppover og fra frontbilen meldes det om hardkjør i laget. Enkelte begynner å merke kjøret og noen velger å roe ned og kjøre i sitt eget tempo. Det vurderes og regnes – hvordan ligger de an i forhold til skjema? Ingen blir enig og tilslutt konkluderer vi med at vi faktisk sitter med forskjellige skjemaer – ikke rart vi ikke får det til å stemme! 

På Hjerkinn slår flere følgebiler seg sammen med Det Blå Toget. Det er en lang kortesje som tar fatt på veien mot kjente trakter. Og nå starter virkelig morroa for oss i bilen. Sola stikker frem og det meldes om gode temperaturer på Vinstra og Lillehammer. Med det stigende humøret kommer også trangen til å besøke nærmeste do, og vi unner oss en rask stopp på Otta. En (av veldig mange) kjappe telefoner til frontbilen bekrefter det vi trodde. Jo da, vi har ikke altfor god tid, for toget har fått opp farten på hjemlige trakter! Hektisk raser vi videre mot Vinstra der det skal langes for andre gang. Og nå forstår vi virkelig hvor mye folk som engasjerer seg. Fra Otta og nedover observerer vi stadig heiagjenger, enkelte med store verandaflagg! Det er kjempemorsomt å se hvordan stadig flere trekker ut mot E6. Etter målgang meldte flere av rytterne at det virkelig var en vitamininnsprøytning å se så mange kjente og ukjente møte opp for å se dem passere!

Langinga på Vinstra utvikler seg til å bli en kombinert strippe- og dopause. Flere har behov for å slenge av seg noen lag med klær og tissing midt på E6 blir plutselig svært normalt. Undertegnede vet ikke helt hvilken vei hun skal se, men da ingen andre ser ut til å sjeneres av dette, skjønner jeg fort at det bare er å gjøre miner til slett spill! Herregud – det er da tross alt et sykkelritt!

Fra Vinstra til Lillehammer er det en fryd å ligge ”på hjul” med toget. Nydelig vær og to trikkeskinner som beveger seg i kjapt tempo nedover, gjør det artig å sitte i bil og observere! 

”Se og lær – leksjon i hvordan sykle i felt”!

På Lillehammer er det også mye folk, men kun 2 minutters stopp gjør sitt til at nyhetshungrige familiemedlemmer og venner ønsker å snakke litt ekstra etter at syklistene har forlatt busslomma. Jeg får virkelig erfare hva hurtig-fysioterapi kan være (mon tru om e ska helde kurs i detta?). 5 knær og 2 legger ”behandles” i løpet av knapt to minutter!

Puh, blodtrykket mitt holder ikke til sånn i lengden, men du verden så artig for en kort stund!

Fra Lillehammer starter virkelig kampen mot klokka. Ved passeringer oppe i dalen har toget ligget litt foran eller akkurat på skjema (ettersom hvilket skjema vi fulgte). Men nå begynner vi å skjønne at dette kan bli spennende! Treffantallet på bloggen stiger mot sjokkerende 10 000 – og jeg forsøker å holde tunga rett i munnen, her tillates ikke mange skrivefeil før det blir kommentert i gjestebok/kommentarfelt.

Ved Brummunddal hopper jeg i frontbilen og skal være med her frem til mål. Nå får jeg virkelig studert slitne sykkelansikter, til en forandring fra spretne sykkelrumper! (Det er mer spennende med rumper – men de blir forholdsvis like og igrunn litt kjedelige etter 10 timer) Forandring fryder!  

Det telefoneres ivrig mellom følgebilene – hvordan ligger dette ann i forhold til klokka?

Etter langing ved Ottestad veksler jeg noen ord med kapteinen Sjur. Han er fullstendig klar over realitetene, dette kan gå, men ikke med god margin!

Nedover mot Espa og Minnesund kjøres det hardt! Et annet lag skaper litt hodebry ved passering på den smale veien langs Mjøsa, men Det Blå Toget suser videre.

På Minnesund er det skuffende lite kø (vi ble advart mot kø av følgebiler og reiser derfor fra laget for å unngå at vi blir stående fast). Men over brua må vi le – ikke en bil å se, og vi ser ut som en frontbil som har mista laget sitt!

Innover fra Minnesund blir oppdateringene kortere og jevnligere. Pulsen stiger i takt med at vi nærmer oss målet. Vi regner ivrig på gjenstående kilometer, kikker fra tid til annen ut vinduet for å skrike ett og annet oppmuntrende ord, og begynner å kjenne at nærmere 14 timer i bil gjør sitt.

Ved passering Kløfta er vi ikke sikre på om dette vil holde. Det høres stadig rop fra laget, motbakkene passeres i kjapt tempo, og det er tydelig at kjøret nå begynner å merkes. Og inn mot Oslo holder vi pusten – den korte strekningen ute på motorveien virker som en evighet – og avkjøringa til Østre Aker vei har vel aldri vært så langt unna. Innkjøringa mot mål er i sikte og vi konkluderer med at det ikke kan gå denne gangen, det er da bare to minutter igjen til klokka viser 22:15. Men ingen der bak viser tegn til å ha gitt opp, og vi krysser fingre noen minutter til.

Undertegnede stiller seg opp med videokamera ved målstreken. Det Blå Toget runder svingen og triller over mål – klokka viser 15:03:31. Jublende syklister er veldig fornøyd med egen innsats, og undertegnede tørker ett par tårer før gutta intervjues. Sakte synker realitetene inn – nå er det slutt – ferdig – senk skuldrene!

Det gikk strålende – laget har aldri syklet så fort tidligere – ingen bryr seg vel om de 3 usle minuttene på overtid!

Gårsdagen var 15 timer med spenning, engasjement og hektisk aktivitet!
For en uerfaren bloggrepporter var det et kjempemorsomt døgn, men det tar på. I dag er det litt "dagen derpå".. Hva skjer nå? De siste ukene har veldig mye dreid seg om lørdag 26.juni - jeg har igrunn ikke tenkt at det skulle komme en dag etterpå. Tidsregninga har stoppet opp.  Ved målgang ble det mye følelser og etter 15 timer i bil var det godt å slippe jubelen løs - de 3 minuttene på "overtid" var det igrunn ingen som tenkte større over!

Inntrykkene må bearbeides, både for syklister og hjelpemannskap. Når fokuset har vært så intenst, blir det en liten "hang-over" de neste dagene. Det tar tid å komme seg igang igjen og klare å "lande"


Et oppsummerende referat vil komme i løpet av dagen - når jeg har fått summet meg litt!

Og til alle der ute - TUSEN TAKK FOR ENGASJEMENTET - det hadde ikke vært noen grunn for å blogge, dersom dere ikke satt der og fulgte med!

Etter passering Hamar, ligger laget ann til ei tid på 14:58, de har kjørt 30 minutter bedre enn fjorårets passering og nå manes det til full fart bakover her.

Laget har passert Ringebu!
Det er VARMT og det vil bli særdeles viktig at rytterne får i seg nok drikke på veien fremover. Neste matstopp er på Lillehammer ved Søre Ål skole, også her er det kun 2 minutters stopp. Vi håper selvfølgelig på en stor heiagjeng her også - det er vel ikke bare frøningene som kan å lage liv?

 

Hurra, hei og hopp - servicebilmannskapet har noe lavt blodsukker for øyeblikket, men detta går bra!

Nå har laget passert Vinstra, og la til og med inn en ekstra tissepause - til ære for alle tilskuerne!
Dette tyder på at kapteinene er fornøyd med tempoet - ingen ekstra stopp innvilges uten at det er fortjent!

Vi ligger nå i kø nedover mot Hundorp og får desverre ikke rapportert noe særlig akkurat nå, men ved hjelp av litt telefonisk kontakt skal vi nok få ut noe informasjon!  

Takk for herlig oppmøte på Vinstra - flott med flagg, masse jublende publikum og nydelig vær!

Det blå toget - med nese for rekorder?

 TOTALT 28 SINDIGE KARER PÅ TUR!

Andre Solbakken hilser til kona - de har 6.års bryllupsdag i dag!

VI GRATULERER OG SATSER PÅ STORSLÅTT FEIRING NÅR VI NÆRMER OSS OSLO!

Nå er ENDELIG startdagen her, og blogger`n tar plass i bilen!

Rolige gudbrandsdøler preget frokostsalen i dag tidlig, og det er ingen tvil om at gutta har dette under kontroll (?)

Melder om lett regn fra Trondheim!

STAY TUNED!

Radisson SAS hotell i Trondheim - en lett dunst av tigerbalsam sprer seg i gangene, sykler bæres inn og brødskiver med laks pakkes i passende biter.
Team G har allerede innkassert to parkeringsbøter, sneia borti en parkert bil og tydeligvis tatt med seg skumle ånder fra Lalm, det flyr glass gjennom lufta!

Hvordan morgendagen blir, er vanskelig å spå. Rent værmessig ser det ut til å bli regn fra Trondheim, men dette vil lette nedover dalen og finværet vil bryte gjennom. Forhåpentligvis vil det bli lett medvind/sidevind, noe som gjør at 15-timers grensa virker innen rekkevidde.

Etter lagmøtet, hvor kaptein Sjur hadde tatt på "strenge-maska", var det en lettere nervøs stemning som spredde seg. Ugg - 15 timer med rotterace, nå begynner realitetene å gå opp for gutta!

Servicemannskapet skal lade opp, alle kamera, data og mobiler er satt på lading, og selv går vi nå i loppekassa for å være mest mulig forberedt foran morgendagen!

Satser på at DU følger med fra kl.07:15 - da er vi på nett!

Det er under ett døgn til start, og nå MÅ det meste være på plass. Kl.11.00 går minibussen fra Otta!!!

Sida blir oppdatert utover dagen så FØLG MED!

Om nøyaktig 2 døgn vil det blå toget nærme seg Oslo med stormskritt!

Undertegnedes sommerfugler er svært fremtredende, og det er med blanda følelser jeg ser frem mot lørdagen. Det er ikke bare syklistene som forbereder seg, også støtteapparatet er nå igang med å psyke seg opp. For her blir det ingen kjære mor, og særlig de kvinnelige medlemmene av støtteapparatet må nok kanskje bite seg i tunga en ekstra gang for å unngå å komme med empatiske, medfølende og trøstende ord. For underveis vil ikke gutta få høre annet enn;
"Kom igjen nå! Kjør på! Fortere! Detta går bra!"  Sympatien får vi spare til etter målgang, jenter!

----------------------------------------------------------------------------------

Men akkurat NÅR toget vil passere mållinja i Oslo - ja, det er uvisst!

Jørn har i gjesteboka tippet en totaltid på 14.56.48, hmmm... Er redd for at blodtrykket i servicebilene vil være rimelig høyt, hvis det skal være så spennende.. Men hva tror DU?
Legg igjen ditt forslag i gjesteboka - den som kommer nærmest riktig svar vil få en riktig så spennende premie!

Velvel.. Den pr-kåte delen av laget har i dag vært på en "sjarmøretappe" rundt til diverse medier på Fron. Tror de liker å vise seg frem jeg, gitt!

Det er intet nytt under solen, bortsett fra at det faktisk ser ut til å bli SOL til helga! Tør vi håpe på det da?

Det er ikke rapportert om ytterligere utvikling av hemorider, magesår eller høyt blodtrykk og undertegnede holder seg derfor i ro. Jeg har en humørsjuk bil som trenger litt stell og prioriterer derfor denne om dagen. Har snart full kontroll på hva som befinner seg under panseret på en hormonell Mazda-dame!  Men ALT kan fikses med litt sølvtape - genialt! (til dere som begynte å bli lettere nervøse, ingen fare, denne bilen skal IKKE brukes under helgas ritt!)

4 døgn til det hele er over, og jeg har goood tid til å fundere på hva syklister egentlig tenker. Hvordan kan galskapen forsvares? Men det er vel med sykling som med religion, jammen tror jeg ikke de har sine 10 bud - disse syklistene også!

1. Du skal bygge en liten stall - en sykkelstall.

2. Stallen skal du fylle med utallige typer sykler, helst èn for regn, èn for sol, èn for vinter, èn for sommer, èn for asfalt og èn for terreng.

3. Det er VIKTIG at fargen på sykkelen reflekterer fargen på øynene dine.

4. Du skal hedre din mor og far, ved å representere den kommende generasjon
på en sunn og forfriskende måte, selvfølgelig sittende på en sykkel.

5. De viktigste matematiske oppgaver du heretter skal løse, er beregninger på hvor mange måneder du må spise havregrøt for å få råd til den beste sykkelen JT har på lager.

6. Du skal elske den som ligger bak deg i løypa, vedkommende ligger faktisk BAK deg!

7. Du skal ikke lyve, bare om hvor mange treningsmil du har, hvor god form du er i og hvor god tro du har på egen prestasjon! 

8. Du skal ikke begjære andres sykler, din egen er MER enn dyr nok!

9. Du skal aldri holde hviledagen hellig - da skal du ut å trene!

Og slik fortsetter det...
 
10. Du skal benytte enhver tid som kunne ligne på fritid til å oppfylle disse bud.

Joda, et snev av sannhet?

Gratulere til Arne Heier - klasseseier i M55-59!