 |
|
|
 |
|
Velkommen til Team Gudbrandsdalen sin uhøytidelige blogg!
I søken etter tro, håp og kjærlighet...
... eller bare jakten på å bli mann, ordentlig mann...
(Ikke ta det personlig Tove - det fantastiske, kvinnelige innslaget i TeamG - du er ett fullverdig medlem og trenger selvfølgelig ikke jakte på å bli en ordentlig mann )
MEN:
Hva er det som driver enkelte til å legge ned flere måneder med blodslit, gjøre knallharde prioriteringer og bruke en stor del av fritida sammen med andre svette gærninger?
Det finnes ikke ett fasitsvar, det er nok minst like mange svar som det er TeamG-påmeldte. Men - for å mimre litt og muligens finne svaret...
Vi drar 313 dager tilbake i tid...
--------------------
- Søndag 26.juni. Dagen derpå - en dag for ettertanke -
Team Gudbrandsdalen har bekreftet det vi i hele vår har hatt en mistanke om. Det bor noe helt spesielt i dette laget. Det har vokst fram en lagmoral som ingen har sett omfanget av, ikke før i går. Helt siden første samling har laget jobbet målbevisst for å bli et lag. Et lag som står sammen - En for alle, alle for en!
Fredag ettermiddag/kveld ankom Team Gudbrandsdalen Trondheim by. Alle, bortsett fra èn. For sistemann var ennå ikke påmeldt. Og lite visste vi om at 30 ryttere skulle stille til start lørdag morgen. 30 ryttere og èn engasjert reservesyklist som skulle vise seg å bli svært viktig - med olabukse og pilotbriller.
Lørdag morgen var samtlige ryttere svært klare til start. Enkelte nervøse, andre spente og de aller fleste hadde gledet seg i lang tid. Laget rullet i gang presis kl. 06:35 og etter noen minutter passerte de støtteapparatet som hadde stilt seg opp for å bivåne Det Blå Toget. Ut på E6 og alle var der de skulle være. Frontbil, toget, servicebil, 2 fellesbiler og minibuss. Alle med et mål for øyet - å komme til Oslo!
Og alle var virkelig der de skulle være - ikke minst mentalt. Gjennom Trøndelag ble det raskt klart, Team G hadde funnet åpningsfarten og lå likt med fjorårets passeringer. Opp Drivdalen jobbet de svært godt og inn til Hjerkinn kunne et stolt støtteapparat konstatere at dette gikk helt etter planen. En plan som vi i utgangspunktet ikke visste utgangen på. For alle var inneforstått med følgende og det ble presisert under fredagens lagmøte; alle skal til Oslo, men ikke nødvendigvis på samme tid.
Været var strålende og over fjellet gjorde Team G en kjempejobb. Her begynte de første små bølgedalene å merkes og enkelte syns nok det i perioder kunne virke langt til Oslo. Men her var det ingen nåde å få, et knallhardt serviceteam fulgte toget med argusøyne og jobbet etter mottoet: "No mercy!".
Ned Dombåsbakkene gikk det fort og ved passering av tidtakermatta på Dombås, kunne undertegnede sende en gledelig rapport tilbake til laget - passeringstida var 3 minutter raskere enn fjorårets tid!
Så startet sjarmøretappe - del 1 - Gudbrandsdalen skulle passeres. Og vi skjønte fort at noe var i gjære her - det stod da folk på de utroligste plasser. Her på bloggen steg interessen i takt med gradestokken og det var tydelig at Team G hadde engasjert mange. Det var norske flagg, store plakater, heiarop og musikk.
Ved ankomst på Vinstra stod intet mindre enn 10-15 personer klare for å hjelpe til med drikkelanging og det var en stor heiagjeng som til og med hadde laget en egen gruppe på Facebook.
Rulla fløt som en drøm, sola varmet og støtteapparatet smilte. På radiosambandet var tonen godt over middels positiv og samtlige begynte å forberede seg på neste stopp - Lillehammer. Så skjer det som kunne blitt dramatisk - på grunn av kø inne i tunnelen på Lillehammer, blir det bråstopp og en velt. Fra servicebilen, som ligger rett bak laget, oppleves det hele som brutalt og en kort tid uoversiktelig. De små sekundene til vi er ute av bilen og framme hos laget var lange og skremmende. Men nok en gang viste Team Gudbrandsdalen sin styrke - lagmoral og samhold. Roen bevares, kontrollen gjenvinnes og syklistene kan puste lettet ut - det gikk bra!
Selv med dette uhellet, var passeringstida på Lillehammer veldig god. Den neste strekningen var psykisk tøff og utfordrende - her ventet kuppert terreng som ikke gav mye hvile for rytterne. 360 km var tilbakelagt - 180 gjenstod.
Og støtteapparatet smilte bredt - for en prestasjon - 30 ryttere kom samla til Lillehammer!
Strekningen mot Espa og Minnesund var tøff for mange, men nå begynte en spesiell stemning å spre seg. På radiosambandet meldte servicebilen kontinuerlig om et samla felt som jobbet svært godt. Det ringes og meldes, telles og vurderes - hva kan dette holde dette til?
Og ved passering på Minnesund kommer beskjeden fra kaptein - nå skal Team G kjøre samlet over mål, ingen får lov til å slippe nå! Gode hjelpere jobbet raskt, her må champagnen på plass og speakeren i målområdet ble varslet - dette var jo intet mindre enn sensasjonelt. Undertegnede prøvde intenst å formidle stemningen, humøret og opplevelsen til de mange som satt ved pc`n.
Og fra Minnesund og inn til målgang er det en ren parademarsj - et fokusert lag jobber knallhardt. Det dyttes, hoies, ropes og motiveres. Ingen får muligheten til å kjenne etter, ingen gis sjansen til å sakke akterut. Telefonsamtalene mellom støtteapparatet blir mer og mer stemningsladet, adrenalinet koker og når jeg henger ut bilruta for å filme Det Blå Toget har jeg ikke ord.
For når man ser ansiktsuttrykk som man vanligvis ville plassert på et filmlerret i en krigsfilm, når man ser viljen, pågangsmotet og moralen, når man hører hvordan rytterne backer opp hverandre og ikke har tanke for annet enn laget.
Ja, da kan man ikke bli annet enn målløs. Målløs, imponert og rørt.
Og det er da man skjønner hva Styrkeprøven egentlig er. Det er da man virkelig forstår hva Team Gudbrandsdalen er laget av og hva som faktisk betyr noe.
Det viktigste er ikke å sykle det forteste man klarer i 540 km.
Det viktigste er å skape uvirkelige øyeblikk - magiske tall - minneverdige opplevelser. Å være en del av et lag - et lag hvor ingen har tanke for seg selv, men som helt og fullt ofrer alt for hverandre. Et lag der det gjennom hele sesongen har vært fokusert på samhold, humør og vilje. Når man får ta del i slike magiske øyeblikk - da skjønner man hva det virkelig handler om.
Så når Det Blå Toget ruller opp mot mållinja på Økern med lagets dronning i tet - da triller tårene og jubelen kan slippes løs.
- Det magiske tallet er 30 -
-------------------------------------
Så... Kanskje kan DET forklare hvorfor... Kanskje kan overskriften forklares.. For vi har alle behov for å tro, for å håpe og for å oppleve øyeblikk som kanskje bare kan forklares med ordet kjærlighet.. Kjærlighet til idretten, kjærlighet til et fellesskap og kjærligheten til livet.
I disse dager oppleves livet som særdeles skjørt og kanskje meningsløst.. Nyhetssendingene bærer preg av det. Enten man er en kjernesunn toppidrettsutøver eller en ungdom med meninger... Heldigvis kan vi ikke se inn i framtida. Kanskje skulle vi alle sette litt mer pris på akkurat det - og heller lage oss drømmer, målsetninger og håp. Det umulige er mulig, bare man vil det nok...
Idretten, fellesskapet og livet fortjener at vi verdsetter det.
Ha det i bakhodet neste gang du står foran et valg.
Gamlekara bruser med fjærene...
Værgudene holdt hva de lovet, sol fra skyfri himmel varmet rytterne hele veien gjennom Lomsrittet. Været gjorde nok også sitt til at det ble satt løyperekord på fantastiske 1 time og 55 minutter, et resultat av hardkjør fra start til mål! 
Flere ryttere rapporterte om en hinsides fart fra start, og mange måtte slippe i bakkene allerede på den første runden mot Bismo. Men feltet holdt seg rimelig samla til sisterunden mot de brutale Rådsbakkene. Derifra og inn var det ei lynrask gruppe som kjempet seg inn til den nye løyperekorden.Ekstra gledelig var det å registrere at Østen Bergum, som er påmeldt Team Gudbrandsdalen 2012, satt med i denne pulja inn til mål. Vi gratulerer!
Totalt stilte 18 påmeldte Team G-ryttere til start i dag.
(For øvrige resultater, se www.ottadalen-sykkelklubb.no)
-------
I likhet med dagens ritt ble det kjørt tempo på forrige helgs samling også. På samlinga var det nok mange som syns det gikk vel fort til tider, og når det ikke lengre eksisterer noen sekk, rulla består av et slips og enkelte uttaler at de ikke har flere soner igjen å kjøre i... Ja, da går det vel strengt tatt LITT for fort!
Bekymring har blitt uttrykt over at det ikke er slik Team G skal kjøre - "Skulle vi ikke bygge videre på lagfølelsen fra i fjor da?". Og JO, det skal Team G!
Team G ER JO lagfølelse, lagkjøring, lagprioritering, lagmotivering - KORT SAGT;
TEAM G er ingenting uten laget - hele laget!
Derfor oppfordrer jeg til ro i rekkene og lav puls, her skal det selvsagt bygges videre på det fantastiske grunnlaget som ble lagt i fjor!
Rekordmange har vist interesse for å bli med videre, aldri har sykkelinteressen vært større og aldri har laget som helhet vært sterkere.
Neste samling er førstkommende søndag, og jeg lover:
Det er ikke "sprenge-feltet"taktikk som skal råde, det skal terpes på rullekjøring, lagbygging og humør!
Og jeg konkluderer med følgende:
- Det er ingen grunn til panikk, det er bare gamlekara som bruser med fjærene når våren er i anmarsj!
- Ros dem litt ekstra for den fantastiske formen de kan fremvise, legg ekstra vekt på at det er en utrolig prestasjon å prestere på et slik nivå uten å faktisk trene. (Noe de er meget nøye på å påpeke - de trener jo aldri. Utrolig og usant, spør du meg..)
- Legg deg rolig bak, nyt våren og smil litt ekstra når en eller annen vårkåt rytter som er rammet av 40/50/60 årskrisa drar på litt ekstra framme i rulla.
- Og ikke glem; Det er 53 dager igjen til start i Trondheim. Det er der dere skal prestere og dere skal gjøre det som et LAG!
I`m back - nye sleivspark kommer!
1.mai - Vårens vakreste eventyr?
22.april - Samlinga er i gang!
Da er første samling i gang!
Rytterne har sykla Otta - Vågå - Lom og er nå ute på runden Lom - Bismo - Lom. Undertegnede har stoppet i Lom for en kjærkommen dopause og venter her i sola til de passerer på veien tilbake!
Det har gått relativt kjapt opp til Lom, og beskjeden fra kapteinene var klar:
"På Bismo-runden skal det kjøres tempo!"
Jeg regner derfor med at det vil bli noen interessante ansiktsuttrykk å se når teamet passerer på vei sørover igjen. (Det skal legges inn en liten pause når de kommer tilbake hit i Lom, videokameraet står derfor på lading og er klart til å fange slitne / sure (?) / blide / skrekkslagne fjes).
21.april - Vi er klare for samling!
27.mars - Here we go again!
|
|
|
|
|
|